Ordene massør og massasjeterapeut brukes ofte om hverandre. Det kan gi inntrykk av at de betyr nøyaktig det samme eller at forskjellen bare handler om hva den enkelte synes høres best ut.
Ingen av titlene er beskyttet i Norge. Det finnes ingen offentlig autorisasjonsordning som bestemmer hvem som kan kalle seg massør eller massasjeterapeut. Rent juridisk står den enkelte derfor forholdsvis fritt til å velge tittel.
Det betyr likevel ikke at valget er uten betydning.
En yrkestittel forteller kundene hva slags tjeneste de kan forvente, hvilken kompetanse utøveren har og hvilket ansvar utøveren påtar seg. Skal titlene være nyttige, må de derfor uttrykke en reell forskjell.
Denne forskjellen kan forstås gjennom to spørsmål:
- Hvilke kvalifikasjoner har utøveren?
- Hva er hensikten med massasjen?
MASSØR BESKRIVER FØRST OG FREMST EN AKTIVITET
I sin videste betydning er en massør ganske enkelt en person som utfører massasje.
En person som masserer partnerens skuldre hjemme utfører massasje. Det samme gjør en frisør som avslutter en behandling med en kort massasje av hodebunnen. Begge kan i den konkrete situasjonen beskrives som massører, selv om de ikke har massasje som yrke.
Ordet sier dermed ikke nødvendigvis noe om utdanning, faglig nivå eller formålet med massasjen.
En massør kan naturligvis ha en omfattende utdanning og mange års erfaring. Poenget er ikke at tittelen viser manglende kompetanse. Poenget er at den alene ikke forteller kunden hvilken kompetanse personen har.
Massasjen kan være behagelig og godt utført uten å inngå i en terapeutisk behandling. Formålet kan ganske enkelt være velvære, service eller en bedre opplevelse der og da.
DET ER IKKE GREPET SOM AVGJØR
Effleurage, også kalt strykning, er et av de mest grunnleggende massasjegrepene. Ordet kommer fra det franske effleurer, som betyr «å berøre lett».
Strykning er en naturlig og intuitiv handling. Den kan brukes når vi forsøker å roe et barn, trøste en annen person eller løsne litt på de anspente skuldrene. Den kan også inngå som et profesjonelt grep i en planlagt massasjebehandling.
En frisør kan bruke strykninger i hodebunnen for å gi kunden en behagelig avslutning på besøket. En massasjeterapeut kan bruke et lignende grep for å etablere kontakt, vurdere vevet, fremme avspenning eller forberede et område for videre behandling.
Bevegelsen kan se lik ut utenfra. Det betyr ikke at tjenestene er de samme.
Frisøren bruker massasjen som et mindre innslag i en annen tjeneste. Massasjeterapeuten bruker den som en del av en helhetlig behandling basert på fagkunnskap, kundens behov og et definert behandlingsformål.
Det er altså ikke et bestemt grep som gjør en behandling terapeutisk. Forskjellen ligger i kompetansen, sammenhengen og hensikten.
MASSASJETERAPEUT BESKRIVER EN FAGLIG ROLLE
Ordet massasjeterapeut uttrykker mer enn selve aktiviteten. Det viser at massasje brukes i en faglig og terapeutisk sammenheng.
For at tittelen skal ha et meningsfullt innhold, bør den bygge på både kvalifikasjon og intensjon.
Kvalifikasjonen kommer fra en helhetlig utdanning. Terapeuten trenger praktisk opplæring i massasje, men også kunnskap som gjør det mulig å behandle mennesker på en trygg og ansvarlig måte.
En relevant utdanning bør blant annet omfatte:
- Massasjeteknikker og praktisk behandling
- Anatomi og fysiologi
- Kundekommunikasjon og profesjonelle grenser
- Etikk og faglig ansvar
- Vitenskap og kritisk vurdering av helsepåstander
- Situasjoner hvor massasje må tilpasses eller unngås
- Førstehjelp
I Norge er vitenskap, etikk, kommunikasjon og samfunn samlet i det som gjerne kalles VEKS-fagene.
Denne kunnskapen gjør ikke massasjeterapeuten til lege eller fysioterapeut. Terapeuten skal ikke stille medisinske diagnoser eller opptre utenfor sitt eget kompetanseområde. Utdanningen skal derimot gjøre terapeuten i stand til å forstå kroppen, møte kunden profesjonelt og vurdere hva som kan gjøres forsvarlig innenfor massasjefaget.
HVA BETYR DET Å UTFØRE TERAPI?
Ordet terapi kan høres ambisiøst ut. Det behøver likevel ikke å innebære behandling av sykdommer eller kompliserte medisinske problemer.
Terapi betyr i denne sammenhengen at behandlingen har en faglig begrunnet hensikt. Terapeuten ønsker å påvirke en tilstand som er viktig for kunden.
Det kan være en person som ønsker å:
- Oppleve mindre stress og uro
- Finne fysisk og mental avspenning
- Forbedre søvn og restitusjon
- Kjenne mindre generell muskelspenning
- Få hjelp med et bestemt anspent område
- Bevege seg friere
- Oppleve mindre smerte eller ubehag
En massasjeterapeut må ikke kunne løse alle disse problemene for å bruke tittelen. Terapeuten må derimot vite hva behandlingen forsøker å oppnå, tilpasse den til kunden og kommunisere nøkternt om muligheter og begrensninger.
Det terapeutiske ligger altså ikke bare i teknikken. Det ligger også i formålet, vurderingen og måten kunden ivaretas på.
MASSASJE HAR LENGE HATT FLERE FUNKSJONER
Gjennom historien har massasje blitt brukt både for avspenning og som en mer målrettet behandlingsform. Den har også vært kombinert med bevegelse, trening og andre metoder.
Dette historiske mangfoldet viser hvorfor ordet massasje alene ikke beskriver én bestemt tjeneste. Massasje kan være spontan berøring, et element i en velværeopplevelse eller en systematisk behandlingsform.
Det avgjørende skillet går ikke mellom behagelig og alvorlig massasje. Grensen går mellom massasje som en enkeltstående eller underordnet aktivitet og massasjeterapi som en egen faglig praksis.
AVSPENNINGSMASSASJE ER OGSÅ MASSASJETERAPI
En vanlig misforståelse er at bare dyp og problemorientert massasje kan regnes som terapi.
Avspenningsmassasje blir da betraktet som rent velvære, mens dypvevsmassasje oppfattes som den egentlige terapeutiske behandlingen. Dette er en for snever forståelse.
En profesjonell avspenningsmassasje har et tydelig terapeutisk formål. Behandlingen skal hjelpe kunden med å falle til ro, redusere opplevelsen av stress og gi både fysisk og mental avspenning.
Behandlingen er ofte generell og omfatter store deler av kroppen. Terapeuten følger gjerne en forholdsvis fast struktur, men tilpasser trykk, tempo, tidsbruk og behandlingsområde til den enkelte kunden.
Denne formen for massasje forsøker ikke først og fremst å undersøke et bestemt muskelproblem. Den arbeider bredere med kundens samlede opplevelse av ro, velvære og kroppslig avspenning.
For mange kunder kan dette være viktigere enn en mer teknisk og lokalt rettet behandling. Vedvarende stress, uro og manglende avspenning kan påvirke både søvn, livskvalitet og opplevelsen av muskelspenning.
At behandlingen er behagelig, gjør den ikke mindre terapeutisk.
DYPVEVSMASSASJE HAR ET MER SPESIFIKT FORMÅL
På neste nivå blir massasjen mer individuelt tilpasset og teknisk mer målrettet.
Kunden kan komme med smerter, anspent muskulatur, redusert bevegelighet eller et annet konkret problem. Terapeuten må da kunne vurdere hvilke områder som er relevante og planlegge behandlingen ut fra det kunden forteller, det terapeuten observerer og det som merkes gjennom palpasjon.
Dette krever mer detaljert kunnskap om blant annet:
- Musklenes plassering og funksjon
- Knokler, ledd og sårbare strukturer
- Palpasjon og vurdering av muskelspenning
- Aktive og passive bevegelser
- Behandlingsplanlegging
- Tilpasning av teknikk og trykk
- Kundens reaksjon under og etter behandlingen
Dypvevsmassasje kan derfor beskrives som mer teknisk spesialisert enn avspenningsmassasje. Den retter seg gjerne mot et mindre område og et mer avgrenset problem.
Det betyr ikke at terapeuten nødvendigvis utfører mer terapi.
Avspenningsmassasjen arbeider bredt med hele kroppen. Dypvevsmassasjen arbeider mer spesifikt med enkelte strukturer og problemområder. Behandlingene har forskjellige formål og krever delvis ulik kompetanse.
Den ene formen er ikke automatisk mer verdifull enn den andre. Verdien avhenger av hva kunden trenger.
TITLER SKAL INFORMERE, IKKE IMPONERE
En tittel bør ikke velges bare fordi den høres profesjonell ut. Den skal hjelpe kunden med å forstå hva utøveren tilbyr.
Massør er en naturlig betegnelse på en person som utfører massasje uten å presentere tjenesten som en helhetlig terapeutisk behandling. Tittelen kan også brukes generelt om enhver som utfører massasje.
Massasjeterapeut bør brukes av personer som har en relevant fagutdanning og som benytter massasje med en tydelig terapeutisk hensikt.
Det betyr ikke at alle massasjeterapeuter skal arbeide med kompliserte muskelproblemer. En terapeut kan spesialisere seg på avspenningsmassasje og fortsatt ha både utdanningen, ansvaret og den terapeutiske intensjonen som tittelen bør uttrykke.
Skillet går derfor ikke først og fremst mellom lett og dyp massasje. Det går mellom en aktivitet og en faglig rolle.
NORSK MASSASJEFORENINGS BRUK AV TITTELEN
Norsk Massasjeforening bruker tittelen massasjeterapeut på begge nivåene innen vestlig massasje.
Massasjeterapeut Nivå 1 – Avspenningsmassasje krever minst 200 timer med grunnleggende massasjeteknikk, anatomi og fysiologi, VEKS-fag og førstehjelp.
Massasjeterapeut Nivå 2 – Dypvevsmassasje krever fullført Nivå 1 og minst 300 timer med videre utdanning. Dette nivået omfatter blant annet videregående massasjeteknikk, funksjonell anatomi og fysiologi, kroppslesing og treningsveiledning.
Begge nivåene er komplette yrkesutdanninger. Det kvalifiserer terapeuten for ulike former for behandling og for å møte ulike behov hos kundene.
Norsk Massasjeskole tilbyr utdanning som er godkjent av foreningen på begge nivåene. Studenten kan dermed utdanne seg til profesjonell massasjeterapeut med avspenningsmassasje som arbeidsområde eller bygge videre med mer målrettet dypvevsmassasje.
EN MENINGSFULL TITTEL SKAPER TILLIT
Siden massasjeterapeut ikke er en beskyttet tittel, må kundene se etter andre tegn på kompetanse.
Et diplom dokumenterer hvilken utdanning terapeuten har fullført. Medlemskap i Norsk Massasjeforening viser i tillegg at utdanningen er vurdert opp mot foreningens faglige krav.
Tittelen blir dermed ikke stående alene. Den støttes av dokumentert utdanning, en faglig standard og en organisasjon som kan bekrefte medlemskapet.
Dette er viktig for kunden, men også for terapeuten selv.
En person som har investert tid og arbeid i massasje, anatomi, fysiologi, kommunikasjon og etikk har utviklet mer enn evnen til å utføre enkelte massasjegrep. Vedkommende har påtatt seg en profesjonell rolle.
Da er massasjeterapeut en presis og meningsfull tittel.